Dette er usikre tider for mange av oss. Corona-viruset sprer seg i verden, og skaper frykt og uro blant verdens befolkning. Her hjemme har vi vært gjennom snart to uker med det som ble omtalt som «de mest inngripende tiltakene i fredstid», og har fått vite at tiltakene skal vare til over påske. Det betyr en enda lengre periode med en annerledes hverdag for oss alle, med stengte skoler, hjemmekontor, ingen fritidsaktiviteter, karantene og sosial distansering. Det er lett å tenke at dette har vært fryktelig kjedelig i to uker, og så må vi gjennom noen uker til med de samme tiltakene. Og det er lett å forstå, vi er jo sosiale vesener, tross alt. Vi liker å være aktive og sosiale, og det er veldig vanskelig å plutselig slutte med alt vi pleier å gjøre. Det er veldig rart å ikke kunne gi noen en klem, når det kanskje er det man trenger akkurat nå. Tro meg, som en som jobber innen helse selv er det veldig rart og vanskelig å ikke kunne gjøre jobben med den vanlige dosen klemmer og nærhet som man pleier. Men som helsemyndighetene har sagt, det beste vi kan gjøre for hverandre nå er å holde avstand. Vi må gjøre alt vi kan for å ikke smitte hverandre, vi må ikke oppsøke steder hvor det er fare for å bli smittet eller smitte hverandre. Vask hendene godt og ofte, bruk håndsprit. For det virker. Ifølge Folkehelseinstituttet virker tiltakene som Norge har gjort. Smitteraten er lavere enn den har vært, og definitivt lavere enn den ville vært om vi ikke hadde gjort noe.

Vi står midt oppe i en stor internasjonal krise. Men vi må ikke glemme at det var mange eksisterende kriser i verden før coronaviruset kom på banen. Hva med krigen i Syria, som har gått inn i sitt niende år? Hva med de nesten 26 millioner flyktninger som finnes i verden? De som bor i flyktningeleirer under dårlige forhold. De på flukt i eget land? Realiteten er at dette er grupper som allerede er sårbare. I Norge har vi 180 sykepleiere per 10,000 innbyggere, i land som Uganda og Tanzania er det mellom fire og åtte. I land hvor det bor mange titalls millioner mennesker har man dårlig kapasitet på intensivavdelinger. Sør-Afrika, med et av kontinentets beste helsesystemer, har kapasitet på under 1000 senger på intensivavdelingen, som skal dekke en befolkning på 56 millioner. I andre land er det mange færre. Mange av utviklingslandene har dårlig utbygd helsevesen, dårlig infrastruktur, dårlige sanitærforhold, og det er ofte veldig mange mennesker som bor i nærhet av hverandre. Man hører fra helsemyndighetene at det er ofte folk med underliggende sykdommer som er spesielt utsatt for coronaviruset. I mange av utviklingslandene finnes det allerede mange utbredte og dødelige sykdommer som tuberkulose, HIV/AIDS og malaria, noe som gjør menneskene i disse landene enda mer sårbare for coronavirus.

Mange bistands- og utviklingsorganisasjoner er spesielt bekymret for situasjonen i flyktningeleirer. Se for deg situasjonen Uganda, et land hvor vår moderorganisasjon Strømmestiftelsen jobber med flere prosjekter. Uganda er nummer tre på listen over land som tar imot flest flyktninger. Landet har tatt imot 1,2 millioner flyktninger, og de fleste bor i leirer nord i landet. Det er mange mennesker samlet i nærhet til hverandre, det er få fasiliteter og dårlige forhold. Eksperter er enige om at smitte i flyktningeleirer vil være katastrofalt. I utviklingsland og flyktningeleirer kommer coronaviruset mest sannsynlig til å slå hardere ned enn det gjør for oss som har ressurser til å håndtere situasjonen. Mange mennesker har ikke engang tilgang på rent vann og såpe, noe av det viktigste vi trenger for å unngå smitte. Er dette rettferdig? Selvfølgelig ikke.

Vi i RE:ACT jobber for en mer rettferdig verden, og denne krisen understreker hvor viktig dette arbeidet er. Så vi oppfordrer dere alle til å følge retningslinjene som blir satt av myndighetene, hold dere inne, ikke gå ut med mindre dere absolutt må. Omfavn den digitale verden og ha videosamtaler med vennene deres. For den innsatsen vi gjør her hjemme hjelper ikke bare dine nære, ditt lokalsamfunn og Norge, men kan på sikt hjelpe resten av verden. Hvis ingen reiser ut av Norge på en stund slipper vi å spre virus ut i verden eller ta med virus tilbake til Norge på nytt. Lenge leve den norske dugnadsånden. Så for alle dere godhjertede, utviklings-, bistands-, klima- og kulturinteresserte medlemmer av RE:ACT, ta denne «inne-tiden» som en mulighet til å bidra til en litt mer rettferdig verden. Bruk hjemmeskolen til å lære mer om verden og hvordan man kan arbeide for å gjøre den mer rettferdig. Send en tanke til alle dem som har det verre enn oss selv, som ikke har like store muligheter som oss selv. Vi håper dere forblir engasjerte ungdommer selv under en global krise, vi i RE:ACT skal i alle fall jobbe videre med våre fokusområder for dere.

Les mer om Strømmestiftelsens strakstiltak mot spredning av coronaviruset, samt de hygieneutfordringene verden står overfor her: https://strommestiftelsen.no/slik-jobber-vi-med-helse-og-hygiene

Støtt Strømmestiftelsens arbeid i sårbare land, og bli med i RE:ACT og jobb mot urettferdighet! God innetid til dere alle!

 

Skrevet av: Live Fanavoll, Medlemsansvarlig i RE:ACT

 

 

Om man vil lese mer, her er noen interessante artikler:

Om situasjonen i Afrika:

https://www.theguardian.com/world/2020/mar/20/africas-fragile-health-systems-rush-to-contain-coronavirus

Om andre sykdommer som kan gjøre ting verre:

https://www.bistandsaktuelt.no/nyheter/2020/hver-eneste-dag-dor-4000-mennesker-av-en-pandemi-som-har-herjet-i-mer-enn-100-ar/

Andre:

https://www.bistandsaktuelt.no/nyheter/2020/erfaren-feltarbeider—har-bare-sett-begynnelsen/

https://www.bistandsaktuelt.no/arkiv-kommentarer/2020/dagfinn-hoybraten-kn-kronikk-om-sape-vann-og-korona-pa-verdens-vanndag/