Sirkulær økonomi er basert på tanken at det vi produserer skal bli brukt om og om igjen. Det vil si at verdikjeden på råmateriale og produkter skal vare så lenge som mulig. Dette gjør at, for eksempel plast og produkter laget med kort levealder, blir gjort om til noe nytt gjennom å resirkulere og gjenvinne ressursene i produktene. Sirkulær økonomi bygger på betraktningsmåten fra bærekraftig utvikling og grønn økonomi, hvor vårt forbruk av ressurser må gjøres noe med hvis alle skal kunne leve liv uten forsøpling og avfall overalt. Spesielt rettes fokuset på vestlige land og deres forbruk av ressurser, og hvordan et universalt avfallssystem med ansvarliggjørelse mot de som forurenser mest er fremmet. EUs grønne omstillingsplan har i de siste årene vist hvor mye vestlige land må kutte for å kunne nå målene i Parisavtalen innen 2030.
Begrepet bærekraftig utvikling er ofte brukt forskjellig, noe som gjør det vanskelig for både bedrifter og det sivile i å velge det som er best for miljøet og mennesker. Sirkulær økonomi er et nokså diffust begrep, men innebærer en mer spesifikk måte vi kan løse utfordringene vi har skapt de siste 50 årene. Utfordringer som hemmer en omstilling av økonomien, og en bærekraftig løsning på klimarelaterte problemer som retten på ressurser og anstendig liv.
Dette er blant annet en av grunnene til EU har endret deres strategi mot en sterkere og stabil plan som fremmer miljø og økonomisk vekst. Med et søkelys på sirkulære løsninger på avfall og materialer, vil vi kunne få nytte av ressurser som vil spare miljøet og skape flere arbeidsplasser. Derav kan vi si at sirkulær økonomi er en vinn-vinn-situasjon.
Maren Hersleth Hansen (11. August 2020) sa på arrangementet, SIRKULÆR21:
“å utnytte ressurser effektivt er essensen i en god økonomi, og et nøkkelelement for sirkulær økonomi. Materialgjenvinning er sentralt … det er som avfall eller bioprodukter i den verdikjede, kan være en ressurs i en annen. Plast er et godt eksempel på materiale vi må sørge for at blir mer sirkulært.”
Hvorfor velge sirkulære løsninger?
Som skrevet tidligere, trenger vi en strategisk modell som gjør det mulig å gjenvinne ressurser på best mulig måte uten å måtte gjøre en helomvending av økonomiske systemet. Hvis vi fokuserer på hvordan vi kan resirkulere og gjenvinne materialer som et klimatiltak, vil vi kunne lettere omvende økonomien. Hovedfokuset er å finne løsninger på hvordan vi kan best mulig bruke ressurser om igjen. Det ser ut som at industri og innovasjon er løsningen, og at det trengs kapital og investeringer for å satse på dette lokalt og globalt. Dette er hvor det er blir vanskelig å finne en felles grønn løsning for klima og mennesker, og fokuset på gjenbruk er en løsning som funker på lokale og kommunale nivåer. Det er vanskelig å få en omstilling av det økonomiske systemet, men det er nødvendig for å redde klimaet og menneskene før det er for sent.
For å sette avfallsproblemet i perspektiv, er det ofte sårbare og fattige land i det globale sør, hvor det ikke finnes systemer for avfall, hvor søppel lagres. Det tar mellom 450-5000 år før diverse plastprodukter er helt borte. Dette viser at det viktig å effektivisere avfallssystemer eller lage systemer for resirkulering av plast og annet avfall.
Forbruk av ressurser
Overbruk av naturlige ressurser har skapt en skjev fordeling av materialer og forsyninger hvorav rike land kjøper opp rettigheter fra fattige land via transnasjonale avtaler. Dette skaper ikke bare en stor negativ global maktbalanse, men også at man kan kjøpe seg ut av problemer man har skapt- så lenge man har penger til det. Land og selskaper som har skapt denne situasjonen er nødt til å ta ansvar ved å finne løsninger på hvordan vårt forbruk kan reduseres og sette klima og menneskerettigheter på agendaen. Dette er en av de største utfordringene vi har, hvis ikke den største. Vi er nødt til å tenke klima og menneskerettigheter før vi investerer eller handler med land og bedrifter internasjonalt.
22 august i år var den såkalte «Earth Overshoot day» (Global Footprint Network, 05.07.2020). Dette viser at vi fortsatt bruker opp de naturlige ressursene våre før året er omme. Selv om denne datoen ser ut til å gå i positiv retning, så er forbruket til rike land er fortsatt for høyt. Dette kan vi som forbrukere gjøre noe med; vi kan kreve at politikere og bedrifter tar miljøet og fremtiden vår på alvor og si ifra når de ikke innfrir dette.