Skrevet av Dahlay Po og Marianne Sønsteby, internasjonalt utvalg
Ett år har gått siden det brutale militærkuppet i Myanmar som rystet verden. Ett år med uroligheter, usikkerhet, og utallige unødvendige dødsfall. Alt på grunn av militæret ønsket autoritær kontroll over Myanmar etter 10 år med flere mislykkede demokratiseringsprosesser.
Militærkuppet kan sies å være en direkte konsekvens av 2020 valget hvor National League for Democracy (NLD) vant med 369 av 476 seter i Parlamentet, mens partiet som militæret hadde størst innflytelse på, Union Solidarity and Development Party (USDP), fikk kun 33 seter. Dette utløste en massiv protest fra militæres side, som resulterte til militærkupp hvor Aung San Suu Kyi og andre politikere ble satt i arresten.
Hva har militærkuppet å si for Myanmars fremtid? Med tanke på Myanmars politiske og sosiale historie, har kuppet vist oss at demokrati-prosessene tar lang tid og er et kontinuerlig mål for å sikre menneskerettigheter. Landets fremtid har aldri vært mørkere, og nok en gang har det kommet ned til de modigste å lede kampen mot militærkuppet. Selv om militæret har skapt enormt demokratisk tilbakefall med ytterligere svekking av menneskerettigheter og frie og rettferdig valg, er de avhengig av statens stabilitet og fred for å kunne lykkes med deres interesser. Kupplederen Min Aung Hlaing har derfor erklært et nytt flerpartivalg i august 2023 etter seks måneder etter kuppet 1.februar for å gi sivilsamfunnet et håp i det nye valget. Det er usikker på nøyaktig hvordan fremtiden vil bringe for landet nettopp fordi nåværende systemet er enormt gunstig for hæren som har fullstendig kommandoautonomi med betydelige
internasjonale investeringer i sine kommersielle interesser sier Gerard McCarthy, en postdoktor ved National University of Singapore’s Asia Research Institute til BBC.
Økt revolusjon i fremtiden
Ifølge Irrawady, i Myanmar står militærregimet overfor stadig hyppigere angrep og bakholdsangrep fra People’s Defense Force-Grupper og etniske væpnede organisasjoner, inkludert den væpnede hæren til Karen National Union (KNU), Karenni Army (KA) og Kachin
Independence Army (KIA). Juntaen har forsøkt å undertrykke opposisjonsbevegelsen med voldelige aksjoner, arrestasjoner, tortur og drap, men motstanden til folket har holdt seg sterk. Revolusjonen har brakt etniske grupper nærmere enn noen gang gjennom et felles mål å få tilbake makten til folket. I fremtiden kan vi forvente pro-demokratiske aktivister og motstandsgrupper basert i etniske områder trappe opp revolusjonen.
Diplomatisk arbeid. Det nye militære regimet bør ikke anerkjennes som lovlige myndigheter. Norges rolle i sikkerhetsrådet gjør at vårt politiske ståsted er spesielt viktig å evaluere. Som et land med stolthet i vårt humanitære, menneskerettighets fokusert arbeid, burde Norge prioritere hvordan de best mulig kan gjennomføre endring som gagner sivilsamfunnet i Myanmar. Sikkerhetsrådet og ASEAN bør samarbeide for å bistå med å gjennomføre den gamle regjeringen, og tvinge kupplederen Min Aung Hlaing midlertidig til å forplikte seg til et rettferdig valg i nær fremtid. Å oppnå dette er en politisk utfordring som krever dyktig diplomatisk engasjement fra FN og internasjonale samfunnet.
Hvilken rolle har Norge spilt, og hvorfor er det viktig at vi blir med i kampen for det
Myanmarske folke?
Ifølge St. Meld 17 (2017-2018) arbeidet med Norges partnerlandstrategiene er Myanmar ett av partnerland for langsiktig utvikling i norsk bistand for politiske og humanitære kriser. Det norske engasjementet i Myanmar utgjorde en bilateral bistand med 279 millioner kroner i 2019. Fokusområder omfatter naturressursforvaltning, fred og forsoning, menneskerettigheter og humanitær bistand som gikk til flere departementer, næringsliv, akademia og en rekke norske NGOer som er aktive i Myanmar. Blant de er Strømmestiftelsen, Redd Barna, Flyktninghjelpen, Kirke Nødhjelp og Norge Røde Kors. Professor Kristian Stokke, institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved UIO, er som de fleste andre menneskerettighetsorganisasjonene kritisk til den norske bistanden i Myanmar og mener at norske bistandsprosjekter ikke inkluderer de etniske delstatene, de mest sårbare grupper, og påpeker at UD strategien derfor må revideres. Det er fint å høre at daværende Utenriksministeren Ine Eriksen Søreide fremhevet at Norge fortsatt er en viktig demokrati- og utviklingspartner selv om demokratiseringsprosesser ble stanset av militærkuppet. Vi er enig med professor Kristian Stokke og mener at Norge må finne ut hvilke sentrale aktører som er viktige for humanitært arbeid, fredsbygging og demokratisering i Myanmar, slik at det norske bistanden ikke blir kontrollert av et militærregime.
Telenor-oppgjøret og dets konsekvenser for det Myanmarske folk
Telenor, som mobilleverandør, ble en essensiell aktør i hvilken politisk rolle Norge ble speilet i. Militærjuntaen ønsket full kontroll over all kommunikasjon, noe som satte Telenor i en vanskelig situasjon, både politisk og rettslig. Dette førte til at Telenor begynte prosessen med å selge driften i Myanmar til M1 Group. Ifølge flere kilder er M1 Group et selskap med historikk som ble anklages for å ha tette bånd til militærjuntaen, noe som svekkes Norge et omdømmeproblem mener professoren Kristian Stokke og Diego Alexander Foss fra ForUM.Telenor på sin side mener de ble tvunget til å selge da militærjuntaen krevde å få full oversikt av sensitiv informasjon om kundene på om lag 18 millioner mennesker. Selve aktivistorganisasjonen Justice for Myanmar (JFM) har vært og er sterkt kritisk til salget av Telenor fordi militærjuntaen og M1 har en lang historie med forretninger med militærregime.
Både professor Stein Tønnesson ved Fredsforskningsinstituttet Prio og Professor Kristian Stokke er sterk kritisk til salget fordi det skaper et moralsk problem i landet. Re-act mener at Telenor har et ansvar i demokratiseringsprosessene og er et selskap som sivilsamfunnet kunne stole på i Myanmar. Å selge Telenor-virksomheten til M1 vil føre arbeidet videre i korrupsjon. Landet er i et brutalt militærdiktatur og det vil ikke være enkelt for demokratibevegelsen til å ytre seg gjennom sosiale medier for å spre et ekte bilde av Myanmar. Dette er en stor skuffelse og vi i Re:Act ønsker å være en stemme for befolkningen i Myanmar.