Mange butikker har et bærekraftsfilter, eller en egen kolleksjon som er «bærekraftig», gjerne med egne merkelapper som skal vise at de er «grønnere» enn andre. Det finnes en hel haug med miljømerkinger og sertifiseringer som også skal informere oss om produkter og hjelpe oss med å ta bedre, grønnere, mer bærekraftige valg i hverdagen. Men hva betyr egentlig bærekraft? Begrepet bærekraftig utvikling ble først introdusert i rapporten «Our Common Future», eller «Vår Felles Framtid» skrevet av Brundtland-kommisjonen i 1987. I denne rapporten beskrives bærekraftig utvikling som
«Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov» (FN-sambandet, 2020).
Tradisjonelt sett består bærekraftig utvikling av tre dimensjoner; miljø og klima, sosiale forhold og økonomi, og sammenhengen mellom disse tre dimensjonene avgjør om noe er bærekraftig.
Nå om dagen er ordet bærekraft å se nesten overalt. Men hva betyr det egentlig når noe er merket som «bærekraftig»? Mange bedrifter og butikker bruker definisjonen på bærekraftig utvikling når de skriver om bærekraft, men er det riktig å bruke bærekraftig utvikling som et grunnlag for produkter? Det finnes faktisk veldig få beskrivelser av begrepet «bærekraft», og det er skrevet mange artikler om denne mangelen på en ordentlig beskrivelse. Selv om det altså er et ord som ser ut som det kan settes foran nesten alle bransjer og produkter. Derfor lurer vi på hva som faktisk menes med bærekraftige produkter, og hva som faktisk ligger bak et bærekraftsfilter?
Bak et bærekraftsfilter skal det ligge produkter som oppfyller en eller annen standard, ofte sertifisert med et miljømerke eller et «bærekraftighetsmerke». I følge Forbrukerrådet finnes det over 100 slike merker på varer i norske butikker, og det finnes over 400 bærekraftighetsmerker på verdensbasis. Da er det litt av hvert å holde styr på. Av de merkene Forbrukerrådet trekker frem som de mest vanlige i dagligvarebutikker i Norge, er det desidert flest i kategoriene «mat» og «miljø», mens det bare er fem merker under kategorien «etikk». Dette er en trend som går igjen. For eksempel, hos netthandelgiganten Zalando er det listet opp hele 15 sertifiseringer som ligger bak bærekraftsfilteret. På bare tre av disse nevnes det sosialt ansvar eller sosiale aspekter. Det er derimot veldig mange som tar hensyn til miljøet.
Hvis vi går tilbake til begrepet bærekraftig utvikling, så ligger det i forklaringen og konseptet at bærekraftig utvikling skal være med på å oppnå Bærekraftsmålene. Bærekraftig utvikling skal hjelpe folk ut av fattigdom og bedre livskvaliteten i mange deler av verden. Om produktene vi kjøper skal være bærekraftige må hele produksjonslinjen være bærekraftig, fra start til slutt. Et produkt er bare bærekraftig om hele livssyklusen er bærekraftig. Det innebærer råmaterialer, produksjon, gode forhold og rettferdig lønn for arbeiderne, transport og at man kan kaste produktet på en forsvarlig måte når man er ferdig med det.
Vi i RE:ACT mener at sosial rettferdighet burde tas mer hensyn til når produkter skal merkes som «bærekraftig». For kan man virkelig kalle et produkt bærekraftig om det består av litt resirkulerte materialer som er bedre for miljøet, men er produsert under dårlige sosiale forhold i en annen del av verden? Dårlige sosiale forhold bidrar ikke til bærekraftig utvikling, slik som håpet i begrepet bærekraftig utvikling er.
Et firma som tar dette i betraktning og gir ratinger på produkter og merker innen klesindustrien er det australske firmaet Good On You. Dette firmaet rater et merke basert på tre kriterier, «People, planet and animals», de går altså gjennom hvordan et merke jobber i forhold til sosial rettferdighet, miljøhensyn og dyrevelferd. Ut fra hvordan merket scorer på disse tre kriteriene får de en rating på en skala fra «We Avoid» til «Great». Dette er en bedre måte å vite om klærne du har på deg faktisk er bærekraftige, i begrepets rette betydning, eller ikke. Begrepet bærekraft brukes om det meste som skal være «bedre» for oss og planeten vår, men kan altså være misvisende og forvirrende til tider. Kanskje det er på tide å revurdere bærekraftsfilteret, og gi oss noe mer nøyaktig i stedet? Det trengs i alle fall en liten oppklaring i hva «bærekraftig» faktisk betyr for forskjellige aktører, slik at vi som forbrukere kan være helt sikre på at valgene vi tar er basert på riktig grunnlag.