Det er 1. mai. Fridag. Den første av de mange i måneden med lengre helger enn uker. Det er 1. mai. Arbeidernes dag. Den internasjonale demonstrasjonsdagen for arbeiderbevegelsen.
For de fleste er denne dagen en unnskyldning for å, paradoksalt nok, ta seg fri fra jobb på en inneklemt mandag. For andre er det en dag for å gå i tog. Noen fordi de spiller i korps. Andre fordi de kjemper for en sak. Internasjonale og nasjonale saker om alt fra klimajobber, velferdsprofittører, overgrep og seksuelle trakassering og pensjon. Noen kjemper kampen om seks timers arbeidsdager. For 100 år siden kjempet vi for åtte.
I Bangladesh sitter det en sliten mor på sin tolvte time og syr buksen din. Å jobbe åtte timer er en uvirkelig drøm hvis en skal sørge for mat på bordet. HMS er et ukjent begrep og helsen er skrall etter tunge dager og støvet på fabrikken. Hjemme venter den 13 år gamle datteren. Hun skal snart giftes bort. Mest sannsynlig må hun slutte på skolen, hun får seg ikke utdanning og jobb er lite sannsynlig i framtiden.
Har du tenkt over hvordan du påvirker arbeidsdagen til mennesker i andre land?
Forrige uke var det «fashion revelution week». Det var fem år siden 1133 tekstilarbeidere omkom da fabrikken Rana Plaza kollapset. Kampanjen ba oss om å spørre «Who made my clothes?». Hvis ingen stiller spørsmål får vi ingen svar. Og verre, det forblir slik det er. En likegyldighet ovenfor menneskene som ikke bare produserer klærne våre, men også teknologi, mat, møbler og «duppeditter» vi kan kjøpe på nett til 2 kr, vil si at vi syns det er greit at arbeidsforholdene er slik de er. Syns vi ikke det er greit, kan vi gjøre noe. Noe. Å klare alt er vanskelig. Begynner man et sted kommer man en vei. Spør. Grav. Undersøk. Og VELG. Velg et klesplagg, en matvare eller hudpleieprodukt som du vet er etisk produsert, fra butikker eller merker som gjør en ekstra innsats. Velg det selv om det koster deg litt mer enn plagget i butikkvinduet på kjøpesenter du trasker rundt på, på den inneklemte mandagens shoppingtur. For de ekstra kronene, den lille ekstra innsatsen du la ned for å fore garderoben, det betyr noe. Det betyr noe for arbeiderne i Bangladesh. Nepal. Kambodia. De, som oss, er arbeidere. De ønsker seg jobb, lønn og kår det går an å leve av.
Vi heier på alle som går i tog i dag! Vi håper stemmene når ut! Vi håper politikere, arbeidsgivere og organisasjoner lytter. I tillegg heier vi på deg. Du som leser dette. For du, som forbruker, har også en makt i dine daglige valg. Ikke bare 1. mai. Men også 2. mai. 3. mai. Og alle de andre 362 dagene i året. Når du går i butikken, handler på internett eller bestiller mat på restaurant. Valget er ditt.
Det er 1. mai. Første dagen i ny måned. En ny periode. Ny(tt) v(år), nye muligheter!
Strømmestiftelsen, vår moderorganisasjon, jobber internasjonalt med å gi mennesker jobbmuligheter. «Jobbskaper», deres utviklingsprogram, handler om å skape mulighetene for trygt og godt arbeid gjennom utdanning, yrkesopplæring, mikrofinans og kunnskap om rettigheter.