Den 6. august er vi i RE:ACT medarrangører for markeringen Aldri mer Hiroshima. Men hvorfor er det så viktig å markere? Hvorfor er det så viktig å kjempe mot atomvåpen? For å få svar på sånne spørsmål tok vi kontakt med Ada Eidshagen Menne, som jobber i Nei til Atomvåpen. Ada Eidshagen Menne jobber for tiden som prosjektleder i Hiroshimamarkeringa for Nei til Atomvåpen.

  1. Hva er Nei til Atomvåpen?Nei til Atomvåpen er en partipolitisk uavhengig organisasjon som først
    og fremst kjemper for en verden fri for atomvåpen – derav navnet Nei til
    Atomvåpen.2.       Hvorfor mener du det er viktig å kjempe mot atomvåpen?

    Så lenge atomvåpen finnes er det en sjanse for at de brukes – i krig,
    terror eller ved et uhell. I dag sier eksperter ved Bulletin og Atomic
    Scientists at sjansen er større enn noensinne for at det skjer. Vi har
    alle sett bildene tatt etter bombingen av Hiroshima og Nagasaki. Jeg
    mener at det er viktig å kjempe for en verden fri for atomvåpen for å
    hindre at historien gjentar seg. Jeg er med i denne kampen for å
    beskytte mennesker, klima og miljø fra de enorme skadene enhver bruk av
    atomvåpen vil kunne medføre.

    3.       Dere i Nei til Atomvåpen skal ha i et arrangement i august som
    heter Aldri mer Hiroshima! Vil du fortelle om det arrangementet?

Fra 3-9 august markerer vi at det er 75 år siden bombingen av Hiroshima og Nagasaki med en rekke digitale og fysiske arrangementer over hele
landet. Et av disse er konserten Aldri mer Hiroshima som sendes på NRK1
og via koroneserien 6. august kl. 19.45. Vi har fått med oss Else Kåss
Furuseth som konferansier og en rekke kjente artister som SKAAR, Åse
Kleveland, Dagny, LÖV og ballerinaen Maiko Nishino. I tillegg blir det
appeller fra ledere i ungdomspartier og humanitære organisasjoner, og
intervju med varaordfører Kamzy Gunaratnam. Dette blir en flott mulighet
til å lære om atomvåpensaken mens man koser seg med kulturelle innslag.

4.       Hvilken betydning har Hiroshimamarkeringen, hvorfor er det
viktig å markere?

Formålet med Hiroshimamarkeringen er først og fremst å minnes ofrene
etter USAs bombing av de japanske byene Hiroshima og Nagasaki med
atomvåpen i 1945. De humanitære konsekvensene var enorme, og enda vet
ikke forskere det totale omfanget av disse på mennesker, miljø og klima
over tid. Ved å markere dagen får vi muligheten til å spre informasjon
om atomvåpenssaken. Kunnskapsspredning er det beste verktøyet vi har for
å skape engasjement og påvirke beslutningstakere som sitter med makten
til å fremme nedrustning internasjonalt.

5.       Hvorfor er viktig at Norge engasjerer/stiller seg bak et forbud
mot atomvåpen?

De siste årene har vi sett en svært negativ utvikling når det kommer til internasjonalt nedrustningsarbeid. Atomvåpenstatene ruster opp og
moderniserer sine arsenaler, nedrustningsavtaler faller og retorikken
mellom atomvåpenstatene tilspisses. FNs atomvåpenforbud er et instrument
som, i en svært farlig tid, signaliserer til verdens ni atomvåpenstater
at en forsvarspolitikk basert på det å true med bruk av atomvåpen er
uakseptabel. Hvert land som signerer avtalen øker således presset på
atomvåpenstatene for reell nedrustning over tid. Ved å avstå fra å
signere denne avtalen er Norge med på å legitimere dagens situasjon.

6.       Hva kan man gjøre i hverdagen for å kjempe mot atomvåpen?

Det er mange måter å engasjere seg i kampen mot atomvåpen. Man kan for eksempel drive forskning på feltet, skrive under på oppropet som krever
at Norge støtter atomvåpenforbudet og skrive brev til sin ordfører med
en oppfordring om å skrive under på ICAN Cities Appeal. Det viktigste
man kan gjøre i hverdagen for å kjempe mot atomvåpen er imidlertid
kanskje å bli medlem i en organisasjon som arbeider målrettet for
nedrustning og avskaffelse av atomvåpen. En større medlemsmasse sikrer
at organisasjoner som Nei til Atomvåpen kan arbeide strategisk,
nasjonalt og internasjonalt, over tid uten frykt for å miste sine
ansatte.  Som medlem kan man også engasjere seg i våre lokallag som
gjennomfører arrangementer og sprer informasjon. I atomvåpensaken er
grasrot-engasjement veldig viktig.

Sjekk ut arrangementet her 

Photo: Nina Pedersen